I over 4.000 år har mennesker forsøkt å whitening tennene sine. Metodene har endret seg. Noen til det bedre — noen ikke.


Hvordan det hele begynte med peroksider

Moderne tannbleking har røttene sine i det gamle Egypt, hvor pumicepulver ble blandet med eddiksyre til en bleikepasta. Heller eksperimentelt. På slutten av 1800-tallet begynte tannleger å bruke klor. På 1900-tallet fulgte hydrogenkloroksid — først feiret som fremgang, inntil det ble klart hvor aggressivt det virker på tannkjøtt og slimhinner.

I 1989 kom karbamidperoksid — en kombinasjon av hydrogenperoksid og urea, mildere enn forgjengerne, men fortsatt basert på peroksid. I dag dominerer begge stoffene fremdeles markedet. Og de bærer advarselsetiketter som man egentlig ikke forventer på et pleieproduk: ikke svelg, unngå kontakt med tannkjøtt, følg eksponeringstiden nøye.


Hva regulativen sier

Ulike land har regulert tannbleikingsprodukter som inneholder peroksid ulikt:

  • EU: Kosmetikk med mer enn 6 % hydrogenperoksid er forbudt. Produkter med opptil 0,1 % kan selges direkte til forbrukere — produkter med 0,1–6 % kun gjennom tannleger.
  • Japan: Hydrogenperoksid i kosmetiske produkter er fullstendig forbudt.
  • Canada: Produkter med mer enn 3 % hydrogenperoksid må ha strenge sikkerhetsbevis og advarselsetiketter.
  • USA: Tannbleikingsprodukter som inneholder peroksid regnes som kosmetikk og er ikke underlagt FDA-godkjenning.

PAP: et nyere alternativ

Ftalimidoperoksykaporonsyre — kort PAP — er en syntetisk organisk syre som også virker bleikende, men frigjør ingen frie radikaler. Frie radikaler er det som forårsaker irritasjon ved peroksider: Det følsomme vevet på tannkjøtt og munnsleimhinner reagerer ofte med brenning, rødhet eller hovning.

PAP utelukker denne mekanismen. Når produkter omtales som «PAP+», betyr det at hydroksylapatit også er inkludert — et mineral som er verdsatt for sin evne til å støtte naturlig remineralisering av tannemaljen.


Hjemmemidler for tannbleking — ærlig klassifisert

På nettet sirkulerer mange hjemmemidler: natron, kurkuma, oljekur, jordbær. Noen er harmløse, noen heller grove — rent natron eller salt kan for eksempel gjøre tannoverflaten ru. En gjennomtenkt formel med fint malt partikler er mildere enn å skrubbe med grove hjemmemidler.


Naturlig tannbleking med Dentafari

Dentafari arbeider uten peroksider og uten PAP. Vi satser på en annen tilnærming: den mekaniske og enzymatiske virkningen av naturlige ingredienser.

  • Hydroksylapatit — mineralet som tannemaljen din består av. Det støtter naturlig remineralisering og bidrar til et naturlig hvitere utseende gjennom jevning av tannoverflaten.
  • Papain og bromelain — plantekosm fra papaya og ananas. De er verdsatt for mild løsning av overflateflekker uten behov for slipende slipemidler.
  • Kalsiumkarbonat — et mildt, mineralt slipemiddel for skånsom rensing av tannoverflaten.
  • Sodium Cocoyl Glutamate — vårt milde emulgeringsmiddel fra kokosnøttolje, som sikrer jevn fordeling av ingrediensene i munnen, uten SLS.

Resultatet: et tannpulver som klarer seg uten peroksider og bleikemidler. Oppdag vår tannpulver og les på siden ingrediensoversikt for å finne ut nøyaktig hva som er innholdt.


Mer i oversikt: Hva er hydroksylapatit?

Dine spørsmål om naturlig bleking

Hvordan kan jeg whitening tennene mine naturlig?
Ved å sanft løse ytre flekker og glatte tannoverflaten — for eksempel med hydroksylapatit og plantekosm. Det gir et naturlig hvitere utseende, helt uten bleking.

Bleiker aktivt kull tennene?
Aktivt kull mangler solid vitenskapelig evidens som bleikingsmiddel, og grov bruk kan belaste tannoverflaten. Vi satser i stedet på hydroksylapatit og plantekosm.

Hvor raskt ser man resultater?
Et naturlig hvitere utseende viser seg gradvis, ikke over natt — sakthet lønner seg.